Selvledelse – velg din retning

Her handler selvledelse om å velge med større bevissthet om det som er viktig for deg. Et slikt valg kan være å prioritere en oppgave, men også å si nei, be om hjelp eller skape rom for hvile.

Utgangspunktet er altså ikke å fylle alle ledige rom. Spør hva du vil bruke rommet ditt til og hva som trenger mindre plass for at det viktige skal bli mulig.

Velg én situasjon i stedet for å prøve å bestemme retningen for hele livet. Spør: Hva vil jeg gi plass til her, og hva kan jeg faktisk påvirke? La svaret hjelpe deg å velge neste handling, selv om andre spørsmål får stå åpne.

Skill gjerne mellom det som er viktig på lengre sikt og det som trenger en beslutning i dag. Et lite valg kan følge retningen din uten å løse alle konkurrerende behov.

Du kan begynne i en liten hverdagssituasjon og sette ord på hva du har rom for. For eksempel: «Jeg trenger å se over uken min før jeg svarer.» En pause før svaret kan gi deg tid til å kjenne etter hva du vil og har kapasitet til.

En grense kan handle om tid, ansvar eller tilgjengelighet. Prøv å si hva du kan tilby, ikke bare hva du vil unngå. I arbeidslivet kan roller og felles avtaler også måtte avklares.

Gjør én prioritering om til en handling som passer inn i dagen din. Hvis fellesskap er viktig, kan det være å foreslå en tur med noen du er glad i. Les om varig endring eller Send e-post til meg hvis du vil utforske valgene dine videre.

Gjør gjerne handlingen så tydelig at du vet når du har prøvd den. Etterpå kan du spørre om den faktisk speilet prioriteringen din eller om neste forsøk må se annerledes ut.

Et eksempel er å stoppe opp før du takker ja til en ny oppgave, se over kapasiteten din og gi et gjennomtenkt svar. Da bruker du forståelsen av forutsetningene dine til et bevisst valg, i stedet for bare å følge den første impulsen.

Svaret kan fortsatt bli ja. Forskjellen er at du har undersøkt hva oppgaven krever og hva som må omprioriteres. Selvledelse handler her om retningen i valgene dine, ikke om ett bestemt riktig svar.

Du kan begynne med å skille mellom faktiske tidsfrister, det som er viktig for deg og det andre forventer. Skriv ned oppgavene og spør hvilke konsekvenser det får hvis noe venter.

Velg deretter hva som trenger neste handling og hva som krever en avklaring. Gjelder prioriteringene arbeid, kan du måtte tydeliggjøre dem sammen med ansvarlig person. Å prioritere er ikke å ta ansvar alene for noe du mangler mandat til å bestemme.

Du kan formulere et nei ved å være konkret om hva du har kapasitet til. For eksempel: «Jeg kan ikke ta den oppgaven denne uken» eller «Jeg trenger at vi velger hva som skal prioriteres først.»

Du trenger ikke love et alternativ du ikke kan holde. Vil du tilby noe annet, vær tydelig på omfanget. Tilpass formuleringene til situasjonen; et vennlig svar kan være tydelig selv når den andre personen ønsker noe annet.

Ja, å se hva du kan påvirke og når du trenger andre er en del av hvordan jeg beskriver selvledelse. Du trenger ikke klare alt selv for å gjøre et bevisst valg. Noen ganger er neste steg å spørre, fordele ansvar eller tydeliggjøre et behov.

Beskriv hvilken hjelp som kan gjøre en forskjell: en avklaring, tydeligere instruksjoner eller avlastning med en bestemt oppgave. Et konkret spørsmål gir den andre personen bedre mulighet til å forstå hva du faktisk ber om.